Marg 4/2008: MAT

Hvorfor skal vi snakke om mat? Er det ikke nok om dette allerede? Flommer ikke aviser, ukeblader over av oppskrifter og reportasjer om hva kjendiser serverer sine gjester? For ikke å snakke om alle matprogrammene på TV, der det viktigste er hvordan maten og kokken ser ut, fordi vi likevel ikke kan smake maten?

Men det som ikke står i avisene, eller ikke snakkes om på TV, er at mat faktisk er noe mer, at det bak de glansede matreportasjene og reklameplakatene foregår et spill om maten vår, med konsekvenser både for helse og miljø, og ikke minst for verdens fattige. Mat er storpolitikk på sitt mest maktgriske, global kapitalisme på sitt råeste, og interessekonflikter på sitt mest infame. At ikke det politiske Norge, selv ikke venstresiden, har oppdaget at mat i høyeste grad er politikk, med implikasjoner langt inn i folks liv og langt ut i verden, er egentlig ufattelig.

Mat har alltid vært politikk og maktkamp. Kamp om matressurser og matjord har gjennom historien vært en av de viktigste årsakene til kriger og konflikter. Kampen om verdenshandelen med matvarer var en av de viktigste stridsemnene mellom kolonimaktene. Slaveriet oppsto på sukkerplantasjene. Og i dag er det konflikten om toll og subsidier på mat som skaper konflikter mellom nord og sør, mellom rik og fattig.

I dag er mat og matproduksjon fått en ny betydning pga, miljø- og klimakrisen. Det snakkes ikke så mye om det, men måten vi produserer, handler og konsumerer mat på, er faktisk en av de viktigste faktorene i hvordan vi mennesker endrer klimaet.

For oss nærsynte rikinger i nord er det lett å overse klima og verdens fattige. Men mat er faktisk ett av de områdene der vi føler virkningene av samfunnsutviklingen også på vår egen kropp – bokstavelig talt. I løpet av de siste tiårene har maten vår blitt drastisk endret – fra å være den naturligste ting i verden, til å bli en industrivare. Og dette er ikke uten følger for oss: Vi blir syke av dette. På tross av alle medisinske fremskritt de siste tiårene, som nå gjør det mulig å holde langt flere mennesker i live, er forventet levealder nå i ferd med å gå nedover i mange land. Den viktigste grunnen til dette er maten.

Samtidig er mat blitt en besettelse for mange. Vi blir fetere og fetere, og vet vi ikke burde bli det. Men på tross av at vi spiser lavfettsprodukter og tar slankekurer, trimmer og gud vet hva, hjelper det ikke. Årsaken er maten som internasjonale matvaregiganter og offentlige kostholdsmyndigheter forteller oss at vi må spise. I flere tiår har matvareindustrien fått endre kostholdet vårt, slik at vi ikke lenger spiser egentlig mat, men bare noe som utgir seg for dette. Og resultatet ert at vi blir sykere.

Mat var en gang det naturligste i verden. Når er mat big business og storpolitikk. Og den er blitt et like stort problem for oss i den rike verden som for de i den fattige. I magen møtes det private og det politiske, steinaldermenneskets fysiologi og industrisamfunnets kjemikalier. For de som etterlyser politiske saker å jobbe med i dagens velstandssamfunn: ta en kikk på maten du spiser, dens miljømessige og sosiale kostnader, og hva den gjør med din egen helse.

I dette nummeret vil du bla finne artikler som tar et kraftig oppgjør med rådende mat- og kostholdspolitikk, som har bygd på svært tvilsom kunnskap. Du vil også finne tekster som viser at mat er langt mer enn bare næringsstoffer: Mat er kultur, fellesskap, identitet, livsglede. Eller var det.

Les Marg – og få inspirasjon til å ta maten tilbake!

Gå til bestillingsskjema