For to år siden skrev jeg en ”bekymringsmelding” om norsk utdanning for tankesmien Civita – Skal alle få forsøke seg? Utgangspunktet for rapporten var at NTNU ikke fikk innføre karakterkrav til sine siv. ing. studier, til tross for at alle undersøkelser viste at de med dårlige matematikk-kunnskaper ikke klarte å gjennomføre studiet. Den gang ble jeg kritisert for å ta for hardt i. Når vi i dag får nye internasjonale undersøkelser med begredelige resultater, når Norsk Matematikkråd viser hvor svake kunnskaper begynnerstudentene har i matematikk, når norske universiteter faller ut av internasjonale rankinglister, kan jeg da rope ”Hva sa jeg”? Det kan jeg nok ikke, virkeligheten er langt verre enn den jeg beskrev.

Vi synker! Det er budskapet fra internasjonale undersøkelser der norske skoleelever er sammenlignet med elever i andre land. Undersøkelsene bekrefter at det står dårlig til med norsk skole. Nedgangen har skjedd over mange år. Problemene har forplantet seg til høyere utdanning. Norsk Matematikkråd har testet matematikkunnskapene til begynnerstudentene. Dessverre gir denne undersøkelsen også et entydig negativt resultat. Studentene gjør det dårligere for hvert år. De som begynner på høgskoler og universiteter har særdeles mangelfulle kunnskaper i matematikk og praktisk regning. Spesielt scorer lærerskole-studentene svakt. Det bør også bekymre mange at ikke engang ingeniørstudentene mestrer elementær prosentregning. Dessverre har vi få andre undersøkelser å vise til når det gjelder høyere utdanning. Eller, kanskje vi skal være glade for det?

Undersøkelsene bekrefter det inntrykket som lærerne har forsøkt å gi over de siste tiårene. En stor samling debattinnlegg, kronikker og intervjuer gir et nesten entydig bilde av at noe er galt. Likevel får vi ”reformer” som gjør situasjonen verre. I skolen skal læreren tilrettelegge undervisningen for hver av sine tretti elever. Noen av dem kan ha behov for spesielle tiltak. Alt dette skal læreren få til. Det er mulig, men ikke uten at det går på bekostning av undervisningen. Innen høyere utdanning har vi fått kvalitetsreformen. Her sementerer en ideen om at alle skal komme igjennom et studium, nærmest uansett hvor lite de jobber. Reformen har skapt mye diskusjon, men den har i hovedsak vært konsentrert om detaljene. Mappe­evaluering, bokstavkarakterer, studiepoeng istedenfor vekttall, nye grader og internasjonal standardisering gjør ikke så mye fra eller til. Den dramatiske reformen er imidlertid stykkprisfinansieringen, en sentral idé i det som kalles New Public Management…

VIL DU LESE MER, FINNES HELE ARTIKKELEN I MARG NR 1/08 (om KUNNSKAP)

Det faar du i nettbutikken her!