| Anmelderi i årets siste MARG |
| Skrevet av Jens Harald Eilertsen |
| tirsdag 01. desember 2009 19:37 |
|
Marg har denne gang valgt å vie hele bladet til anmelderi. Det betyr at det presenteres et bredt utvalg essays, anmeldelser, analyser og betraktninger om anmelderiet. Vi presenterer bokhandlere og antikvariat og vi har sett på så vidt forskjellige kunstnere som Ragnfrid Trohaug, Quentin Tarantino og Robert Johnson, ac smith, Kine Hellebust og Finn Alnæs.
Leif Høghaug har skrevet essayet "Kjærlighetsbrev fra en frafallen kritiker". Den tidligere lederen av kritikerlaget har en tankevekkende, vakker, historisk fabulerende og poetisk framstilling i brevs form. Nina Goga har tatt for seg anmeldelsene av barnebøker, mens Hans Weisethaunet skriver et essay om musikeren (Robert Johnson), rockekritikeren (Greil Marcus) og tenkeren (Claude Levi-Strauss). Utenkelig? Nei, spennende! Elin Lindberg funderer over teaterkritikk og om vi virkelig har bruk for den. Fra Berlin har vi fått et essay fra Tor Eystein Øverås om de grønne hyllene i hans favorittbokhandel. Lene E. Westerås har både lest poesiåret 2009, og vært hos en bokhandler i USA og på et antikvariat i Tromsø. Marit Bjerkeng gir oss fortellingen om to russiske samtidsforfattere, mens Jens Harald Eilertsen har gjenlest Finn Alnæs, Kolossen i den norske litterære kanon på 1960-tallet. Tobias Stein Eilertsen tar oss med inn i Quentin Tarantinos filmverden, mens Torbjørn Gabrielsen har intervjuet den engelske scenekunstneren ac smith. Ellers har vi en lang rekke bokanmeldelser av flere av landets sentrale og viktige forfattere og kritikere: Sindre Ekrheim, Heidi Sævareid, Bjørn Vassnes, Eva W. Jensen, Guri Fjeldberg, Kyrre Matias Goksøyr, Morten Wintervold, Inger Marie Hobbelstad og Sigbjørn Skåden. Mye godt litterært stoff... Og her er starten på lederen:I dette nummeret av Marg legger vi anmelderiet på bordet. Å drive med med vurderinger av kunstneres arbeid, ofte gjennom år, bør og skal være en kompetent geskjeft. Det mener vi betyr at kritikeren skal ha kunnskap om det fag han/hun skal vurdere. Og det betyr at anmelderen skal ta kunsteren på alvor og søke etter intensjonene i det kunstverk som legges under lupen, om det så er billedkunst, en bok, en performance, et kunsthåndtverk, et musikkstykke, en teaterforestilling eller en film. Anmelderi er faktisk å gi en kvalifisert vurdering av lange prosesser. En kritikk kan dessverre noen ganger bli gjenstand for dårlig terningkastrutine, elendig humør og noen lettvinte populistiske øvelser fra anmelderens side. Anmelderiet i media i våre dager kan noen ganger virke synonymt med å være raskest ute med anmeldelsen. Vi vant! Det er nyheten som teller! I dette jaget kan innholdet i verket forsvinne, visjonene misforstås og det er den slakta kunstneren som sitter tilbake i den offentlige gapestokk. fortsettelsen står i MARG nr 4.
|


