Vis alle produkter
Anmelderi i årets siste MARG
Skrevet av Jens Harald Eilertsen   
tirsdag 01. desember 2009 19:37

marg-nr4-2009forside3

Marg har denne gang valgt å vie hele bladet til anmelderi. Det betyr at det presenteres et bredt utvalg essays, anmeldelser, analyser og betraktninger om anmelderiet. Vi presenterer bokhandlere og antikvariat og vi har sett på så vidt forskjellige kunstnere som Ragnfrid Trohaug, Quentin Tarantino og Robert Johnson, ac smith, Kine Hellebust og Finn Alnæs.

Leif Høghaug har skrevet essayet "Kjærlighetsbrev fra en frafallen kritiker". Den tidligere lederen av kritikerlaget har en tankevekkende, vakker, historisk fabulerende og poetisk framstilling i brevs form. Nina Goga har tatt for seg anmeldelsene av barnebøker, mens Hans Weisethaunet skriver et essay om musikeren (Robert Johnson), rockekritikeren (Greil Marcus) og tenkeren (Claude Levi-Strauss). Utenkelig? Nei, spennende! Elin Lindberg funderer over teaterkritikk og om vi virkelig har bruk for den. Fra Berlin har vi fått et essay fra Tor Eystein Øverås om de grønne hyllene i hans favorittbokhandel. Lene E. Westerås har både lest poesiåret 2009, og vært hos en bokhandler i USA og på et antikvariat i Tromsø.

Marit Bjerkeng gir oss fortellingen om to russiske samtidsforfattere, mens Jens Harald Eilertsen har gjenlest Finn Alnæs, Kolossen i den norske litterære kanon på 1960-tallet. Tobias Stein Eilertsen tar oss med inn i Quentin Tarantinos filmverden, mens Torbjørn Gabrielsen har intervjuet den engelske scenekunstneren ac smith. Ellers har vi en lang rekke bokanmeldelser av flere av landets sentrale og viktige forfattere og kritikere: Sindre Ekrheim, Heidi Sævareid, Bjørn Vassnes, Eva W. Jensen, Guri Fjeldberg, Kyrre Matias Goksøyr, Morten Wintervold, Inger Marie Hobbelstad og Sigbjørn Skåden. Mye godt litterært stoff...

Og her er starten på lederen:

I dette nummeret av Marg legger vi anmelderiet på bordet. Å drive med med vurderinger av kunstneres arbeid, ofte gjennom år, bør og skal være en kompetent geskjeft. Det mener vi betyr at kritikeren skal ha kunnskap om det fag han/hun skal vurdere. Og det betyr at anmelderen skal ta kunsteren på alvor og søke etter intensjonene i det kunstverk som legges under lupen, om det så er billedkunst, en bok, en performance, et kunsthåndtverk, et musikkstykke, en teaterforestilling eller en film. Anmelderi er faktisk å gi en kvalifisert vurdering av lange prosesser. En kritikk kan dessverre noen ganger bli gjenstand for dårlig terningkastrutine, elendig humør og noen lettvinte populistiske øvelser fra anmelderens side. Anmelderiet i media i våre dager kan noen ganger virke synonymt med å være raskest ute med anmeldelsen. Vi vant! Det er nyheten som teller! I dette jaget kan innholdet i verket forsvinne, visjonene misforstås og det er den slakta kunstneren som sitter tilbake i den offentlige gapestokk.

I dette siste nummeret av MARG i 2009 ser vi nærmere på litteraturanmelderiet, teateranmelderiet og musikkanmelderiet. I tillegg til å analysere og vurdere selve anmelderiet, bringer vi til torgs vurderinger av bøker i de mer uvante sjangre: Barnebøker, ungdomsbøker, lyrikk og sakprosa.

Tidlig i høst sendte vi ut forespørsler til ulike kritikere og forfattere og inviterte dem til å skrive om ei bok eller et verk som de mente var blitt forsømt de siste ti år. Vi ble både overrasket og glade da vi fikk inn tekstene.  Resultatet finner dere inne i bladet.

Det er ikke å komme utenom at menneskene - kunstnerne - er de viktigste i prosessen fram mot offentlig presentasjon av et kunstverk (det som kalles formidling). Kunstnere har både  forskjellige erfaringer, ambisjoner, visjoner og metoder. De har gjerne levd og lever sine liv i et enormt kosmos av tanker og ideer, og de har et inderlig ønske om å lykkes med sine bestrebelser. For alle kunstnere, uansett  fag og sjangre, er  uttrykksbehovet avgjørende. De ønsker å meddele omverdenen sine verk og sine meninger, tanker og ideer. Og vi som er lesere, facebookere, filmtittere og teaterentusiaster elsker simpelthen å dykke ned i folks liv og lagnad. Nysgjerrighet og dyneløfting er populært. Hos forlagene står biografiene i kø, om det så er Knut Hamsun, Haakon Lie eller Freddy dos Santos. TV, radio og dagsaviser følger opp, samtidig som bokhandlerne satser på klingende mynt med stabelsalg for kjendisene.

fortsettelsen står i MARG nr 4.