Når havet utafor finnmarkskysten reiser seg i vrede, kan en vente seg litt av hvert.

Var det ikke for at det 1. august i år ble registrert spor av radioaktivt materiale ombord på krysseren "Murmansk" på havna i Sørvær, ville vraket fortsatt ligget der som et stille monument over norsk kystforvaltning. I følge Kystverket ligger det omtrent 2300 vrak langs norskekysten, og ikke alle har like høy prioritet for å bli fjernet. Murmansk saken viser at det er særs viktig å få ryddet opp i forhold til den forurensning og forsøpling med langvarige skadelige og ukjente konsekvenser disse vrakene utgjør. Undersøkelser tar tid, lang tid. Og det er mange forlis å se på. Slik kan man tolke byråkratiets unnfallenhet når en sak eksploderer i media.

Det var julaften 1994 at ”Murmansk” skjebne ble forseglet. La oss imidlertid gå ytterligere seks år tilbake før "Murmansk" dreiv i land. I november 1988 endte et annet russisk marinefartøy, destroyeren "Boiki" på land i Øksnes kommune, nærmere bestemt i Russebukta. Havaristen ble stående med baugen pekende mot vakre omgivelser. Etter mye rabalder og press på myndighetene, ble det bestemt at "Boiky" skulle fjernes. Etter 13 års prosess ble den fjernet. Kostnaden på to millioner dollar er bestridt. Destroyeren var forøvrig bygd omtrent samtidig som "Murmansk".

Forvitringen i Russland
Etter hvert som den russiske Nordflåten forvitret, den russiske statskassen ble tømt og mafia og oligarker tok styring med Russland, skulle også gamle marinefartøy bli objekter for business. Eierskapet var uklart og forsikringsforholdet (PIA: Professional International Agents) høyst usikkert da slepehistorien startet (1).

Byggingen av krysseren "Murmansk" av Sverdlovsk-klassen startet da Stalin gjorde sine siste åndedrag, i 1953. Hvem som tok bestemmelsen om å selge "Murmansk" til Nishant Import & Export i De Forente Arabiske Emirater, har vært vanskelig å få greie på. Dette var ingen lakrisbåt, den var på over 17.000 tonn, 211 meter lang (til sammenlikning var slagskipet "Tirpitz" 251 meter.) ”Murmansk” inneholdt en rekke metaller, kjemikalier, petroleumselementer og altså - radioaktivitet. Med henvisning til Bellonas to rapporter 1/1994 og 2/1996 som hovedsaklig dreier seg om ubåflåten, skal vi her bare kort nevnte:
- stål
- aluminium
- nikkel
- bly
- kadmium
- kvikksølv
- kobber
- asbest

Ved siden av ukjente radioaktive materialer, skal det ombord også være PCB og bromerte flammehemmere. Alt dette er skadelige materialer. Siden det er hevdet at dører og luker på skipet var plombert etter sveising, kan vi ikke utelukke slik Bellona har hevdet: Det kan befinne seg store mengder elektronisk og kjemisk avfall ombord, sannsynligvis mange tonn med batterier med skadelige syrekomponenter.

Hendelsesforløpet inntil forliset
Den ukrainske slepebåten "Podvonik Marinesko" startet rundt den 15. desember 1994 slepet av "Murmansk" fra havna i byen med samme navn med retning Bombay i India. Så gikk det slag i slag (2 og 3).

Lørdag 17. desember
Bruksvaktskipet "Harriet Helene" melder om et slep på nordvestlig kurs av Vardø. Taubåten "Podvonik Marinesko" ber om tillatelse til å gå inn i Kongsfjord i påvente av bunkers. Dette blir avslått. Slepebåten blir anmodet om å kontakte Sjøoperasjonssenteret i Bodø som avslår å gi tillatelse.

Når dette skjer, blir skipperen gjort oppmerksom på det hasardiøse i å legge ut på en slik ferd med for lite bunkers. I rapporten etterpå blir det hevdet at skipperen til tider snakker dårlig engelsk, men også "plutselig godt engelsk".

Slepet får tillatelse til å søke havn i Kamøyfjorden på Magerøya. Det hele blir fulgt via kystradar. KV "Stålbas" blir beordret mot slepet for å ledsage det inn Kamøyfjorden.

Søndag 18. desember
Slepet ankrer opp på Kamøyfjorden. Bunkersbåten "Norsel" er på veg.

Mandag 19. desember
"Norsel" ikke ankommet. Slepet inspiseres av KV "Barentshav".

Tirsdag 20. desember
"Norsel" rapporterer at taubåten har fått nødvendig bunkers. Slepet forlater området.

Onsdag 21. desember
Slepet befinner seg 20 nautiske mil nord av Sørøya. Det blir fulgt kontinuerlig av kystradaren. Det blir fulgt inntil det kommer utenfor radarens dekningsområde.

Torsdag 22. desember
Om ettermiddagen observerer et Orion-fly fra Forsvaret slepet gående med sakte fart nord for Andøya, og det er nå 50 nautiske mil utafor kysten. I rapporten som ble skrevet etterpå, blir det hevdet at flyet hadde ordre om å se etter uregelmessigheter da været var blitt dårlig. Forsvarsministeren hevdet senere at det ikke ble ansett "nødvendig med særskilt beredskap". Nytt flytokt ble planlagt neste dag, men dette ble avlyst da været ble dårligere.

Fredag 23. desember
Sjøoperasjonssentralen i Bodø blir kontaktet av "et angivelig russisk lasteskip" (Kosmo) på vei til Bombay som ber om å få gå inn til Torsvåg på Vannøya i den hensikt å reparere et gear. Det blir ikke opplyst at skipet er en taubåt. Sjøoperasjonssenteret finner intet påfallende ved anmodningen, og det blir heller ikke koblet til taubåten med slepet. I henhold til tidligere observasjoner skulle det i så fall ha vært 150-200 km. lengre sydvest. Skipet blir anvist nødhavn på østsiden av Vannøya, og plir pålagt å melde seg på nytt. Da skipet ikke melder seg, blir KV "Stålbas" som patruljerer finnmarkskysten dirigert til området for å undersøke hva som har hendt. Ingen kontakt.

Lørdag 24. desember
Klokken 04.30 blir Sjøoperasjonssenteret kontaktet av skipet som nå befinner seg nord for Lopphavet. Det ber om å få søke nødhavn i Ofjorden på Sørøya. Årsak oppgitt: behov for reparasjon. Søknaden innvilget, og KV "Stålbas" jager nå på for å nå fartøyet. Kl. 09.00 når KVs skip området, og sleperen "Podvonik Marinesko" blir straks gjenkjent. Da er klokken 11.00. KV-skipperen etterspør hvor det er blitt av slepet. Svaret er at det nå driver 15. n.mil vest for Sørøya, og at alt er under kontroll. Begge skipene går så mot krysseren. Kl. 14.00 er "Stålbas" framme ved havaristen. Nå kan skipperen fortelle at slepet røk ved 21-tida den 22. desember. Men kuttet "Podvonik Marinesko" slepet? "Murmansk" er nå 10 n. mil fra Sørøya, men slepebåten holder seg angivelig på grunn av værforhold 5 n. mil fra slepet. KV "Stålbas" tilbyr helikopterhjelp slik at de kan få heist personell ombord i "Murmansk", men kapteinen avslår fordi de 1) fortsatt har full kontroll og 2) beskjed fra eieren om ikke å ta i mot noen form for hjelp. KV "Stålbas" har verken slepekapasitet eller eget slepegear til å ta krysseren på slep mot det harde været, men den kunne ha holdt "Murmansk" unna brottene. KV "Stålbas" varsler kl. 14.26 Statens Forurensningstilsyn. Kl. 17.38 sender Sjøfartsdirektoratet den vesle slepebåten "Max Mammut" ut fra Tromsø. Kapteinen hadde da innrømmet at etter slepebruddet, hadde de tapt kontroll med "Murmansk". Litt før klokken 19.00 og samtidig med at folk i Hasvik pakket opp julegavene, landet den store presangen fra den russiske Nordflåten på Gåsholmen. Lakonisk heter det i rapporten etterpå:
Tragedien er et faktum.

Russisk rulett

Hva som skjedde to dager før julaften ombord i den ukrainske slepebåten, er ikke avklart. Det er blitt hevdet at slepet ble kuttet. En mulig forklaring på dette var at været var såpass hardt at en ikke hadde kontroll med det tunge slepet. Men det kan også ha vært forsikringsforhold som spilte inn. Ville forsikringssummen bli større enn kostnaden ved tauing og verdien av vraket?

Av Forsvarsminister Kosmos svar i Stortinget i mai 1995 går det fram at Forsvaret ikke hadde noen befatning med slepet før Orion-flyet observerte det om ettermiddagen 22. desember. Før dette var det Kystvakten som hadde handtert kontrollen. Kapteinen på slepebåten dreiv i tillegg sitt eget spill. Han måtte ha gode grunner for ikke å rapportere til norske myndigheter om at slepet var brutt. Landsdelskommando Nord-Norge maktet ikke ved hjelp av sine radarsystemer å identifisere at en diger russisk krysser dreiv nordover. Kystvaktsjefen på denne tida, Torstein Myhre, forteller til Marg om merkelige forklaringer fra forsvarets stasjon på Reitan, Bodø. Forsvarsministeren opplyste i Stortinget at "Forsvaret verken har ansvar for eller ressurser til å overvåke sivil skipstrafikk langs kysten".

Kystvaktsjefen har en rekke ganger tatt opp den mangelfulle koordineringen av sikkerhetsoperasjonene på kysten. Justisdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Forvarsdepartementet og Miljøverndepartementet har alle ansvar. Jørgen Kosmo sa da også:

- I dag er det ingen statlig instans som har det samlede ansvar for kontroll og overvåking langs kysten. Ansvaret er fordelt på ulike etater. Forsvaret har i denne sammenheng som hovedoppgave å overvåke militær trafikk. Regjeringen har ansvar for kystvaktvirksomhet. Et indre kystoppsyn vil omfatte norsk territorialfarvann innenfor grunnlinjen.

Torstein Myhre som nå har trådt inn i pensjonistens rekker, har i en rekke avisinnlegg påpekt skrikende behov for samordning av kystsikkerheten. Det hele har endt opp i nye utvalg, mer byråkrati og tomt snakk.

- Jeg vil bare minne om "John R" som havnet i fjærsteinene utafor Ringvassøy 1. juledag 2000 og brakk i to, sier Myhre og legger til at han bare venter på at den neste store havaristen ender i fjærsteinene.

Akvaplan-niva har i en rapport påvist hvordan oljetransporten fra Russland har økt og vil fortsette med det i tiden framover: I 2002 ble det fraktet 4 millioner tonn langs kysten, i 2003 nesten 8 millioner tonn, i 2004 nesten 12 millioner tonn. I 2010 kan Russland ha kapasitet til å produsere 80 millioner tonn olje. I 2015 kan den samlede kapasiteten fra de arktiske terminaler nå 100 millioner tonn. (4)

Dette betyr at befolkninga i Nord-Norge må gjøre seg klar for enda farligere havarister enn "Murmansk". Oljetankere med over 100.000 råolje ombord venter i framtida, med stadig hyppigere avganger fra oljefelt i Barentshavet, og, i følge framtidige meteorologiske prognoser og varsler, i stadig mer ruskete vær.

Politisk havari

Hendelsene rundt "Murmansk" viser hvor lett det er å gjøre en skandale til et kynisk spill. Man ser på dagen i dag og opposisjonen nøyer seg med å slamre med dørene – i et spill – regissert av Oslo.dominerte mediahus. Men. Bør ikke politikerne som unnlot å gripe inn også granskes?

Da FrPs miljøpolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen i radioens Ukeslutt 9/8 kalte Helga Pedersen for "en skam for politikeryrket" skjøt han seg selv i foten. Endelig kommer ”miljøpartiet” Fr.P på banen også i Murmansk-saken. De vet at mange har grunn til misnøye i saken, og da vil FrP sanke stemmer. FrPs miljøvernleder på Stortinget fisker som mange andre i det rørte vannet som er pisket opp i media den siste tiden. Forøvrig har partiet vært stumme gjennom alle år i denne saken.

Var det ikke for at det nå, etter 14 år, ble registrert radiokativt materiale ombord i det 55 år gamle vraket på 211 meter og 17.000 tonn, ville det fortsatt kun ha vært en påminnelse og belastning for et fra før hardt prøvet folk i Hasvik kommune. Nå får vi nye undersøkelser som sannsynligvis vil resultere i at fakta blir bagatellisert. Staten kan spare penger og vraket kan bli liggende til naturen om hundre år tar det tilbake.

Men Fr.Ps miljøfyrtårn Solvik-Olsen og resten av hans parti, er langt ifra alene. For helt siden "Murmansk" rak i land julaften 1994 har en rekke politikere toet sine hender. Bare det faktum at krysseren ligger der som et ufyselig minne om en kald krig, burde være nok til at de som bærer de største belastningene, blir tatt seriøst. Men det er ikke første gang folk på Sørøya utsettes for dramatiske hendelser:

* I 1944 kom nazistenes evakueringsordre som førte til at deler av befolkninga valgte sivil ulydighet som svar og gjemte seg for okkupantene i huler gjennom vinteren 44/45.
* I 1988 og 2002 opplevde de alvorlige økonomiske kriser med konkurser i sentrale bedrifter.
* I 1994 landet så krysseren "Murmansk" med farlig avfall som et skremmende monument på havna i Sørvær.

Opplysningene om radioaktivt avfall, tungmetaller og farlige giftstoffer ombord i havaristen har ført et veldig press på Fiskeri- og kystministeren. Professor Aarebrot ved Universitetet i Bergen har spådd Helga Pedersens avgang. Men i denne saken har sannelig glemselen innhentet de ulike aktørene. Vet de ikke at "Murmansk" snart har ligget 14 år i fjærsteinene?

De kronologiske hendelser

24.12.1994 Vraket når land, men russiske myndigheter forsikrer om at det ble tømt for olje i det slepet startet fra Murmansk. Regjeringen Brundtland-III får saken, fiskeriministeren heter Jan Henry T. Olsen og miljøvernministeren Torbjørn Berntsen. Intet avgjørende skjer for å få fjernet skipet.

1995 Eieren av skipet, Nishant Import & Export i De Forente Arabiske Emirater forsøkte å berge skipet. Miljøvernminister Berntsen beskyldes for å toe sine hender. Per Farstad som ledet Ødegaard Berging og satset store penger på å få det fjernet, beskyldte Berntsen for å svikte. En advokat, Jan T. Dege, som representerte eieren, renvasker Berntsen i Nordlys 9/8-2008. Ødegaard Berging var lovet 15 millioner dersom de maktet jobben, men hadde ikke ressurser til å fullføre den. De tapte store penger. Dege frasa seg oppdraget i 1995/96. Han mente marinen sviktet under slepeprosessen.

15.03.1995 SFT påla eieren å fjerne vraket, men intet skjedde. Regjeringen foretok seg intet avgjørende.

23.07.1996 SFT mottok tilstandsrapport som hevdet at det ikke var tendenser til oljeforurensning. Vraket lot seg ikke slepe bort. Regjeringen Jagland med Schjøtt-Pedersen som fiskeriminister og Berntsen som miljøvernminister forholder seg passive.

Juli 1997 SFT legger fram ny tilstandsrapport som fastslår at det ikke forekommer oljeutslipp fra skipet. De samme stadsråder forholder seg fortsatt rolige.

April 1999 Ny inspeksjon fra SFT slår fast at det ikke forekommer oljeforurensning. I regjeringen Bondevik-I er Peter Angelsen fiskeriminister mens Guro Fjellanger er miljøvernminister. Ingen nye inngrep for å få fjernet "Murmansk".

Juli 1999 SFT anbefaler i rapport til MD at "vrakene ikke medfører så negative konsekvenser at det vil være riktig å bevilge penger over statsbudsjettet til dette formålet." Samme regjeringskandidater opptrer passive.

Mars 2000 Fra det russiske selskapet Oranta i Murmansk kommer det opplysninger om at vraket ikke var tømt for olje før det ble sendt til opphogging. Dette svarer til opplysninger som Bellona har innhentet og som Hasviks ordfører Odd-Egil Simonsen sitter inne med. SFT nedsetter, sammen med Sjøfartsdirektoratet, Ødegaard Berging og Veritas for å sjekke sannhetsgehalten i påstandene. I Stoltenberg-I er Otto Gregussen fiskeri- og Siri Bjerke miljøvernminister. Ingen nye framstøt mot fjerning.

01.01.2003 Ansvaret for vraket føres over fra Miljøvern- til Fiskeridepartementet. SFT har før dette styrt saken. I regjeringen Bondevik-II er Svein Ludvigsen fiskeri- og Børge Brende miljøvernminister. Ikke påtakelig synlige i saken.

06.01.2004 Stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo (SV) ber om skriftlig svar fra statsråd Ludvigsen der han spør om han vil bidra til fjerning av vraket etter at et firma fra Stord har befart skipet og kommet til at det vil kunne hugge det opp og fjerne det? Statsråden svarer at det ikke er tilkommet nye opplysninger som tilsier at det er akutt miljøfare.

23.09.2004 Fiskeridepartementet mottar rapport fra Prosjektgruppen for hugging av Murmansk der Hasvik kommune, Metall og Gjenvinning og Vefas Iks. ber om at Fiskeridepartementet dekker kostnadene for fjerning av vraket på 44,7 millioner kroner. Resterende kostnader dekkes gjennom salg av vraket. Mulighetene for at det er PCB, bromerte flammehemmere og andre miljøskadelige stoffer ombord omtales kort. I regjeringen Bondevik-II er Ludvigsen fortsatt fiskeriminister, og nå heter miljøstatsråden Knut Arild Hareide. Men saken fenger ikke.

Oktober 2004 Fylkesordføreren i Finnmark, Helga Pedersen, karakteriserer krysseren som et "stort forsøplingsproblem". Hun støtter seg på lokale fagetater, bl.a. Miljøvernavdelingen i fylket. Prosjektstyret for hugging av Murmansk som ble støttet av fylkesordføreren, hevder at det er 500 tonn elektrisk og annet avfall ombord i vraket. Statsråd Ludvigsen hadde fått brev om dette i september.

15.11.2004 Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) avslår søknaden fra nevnte prosjektgruppe basert på tidligere analyser, samme regjering og samme statsråder.

04.12.2004 Prosjektgruppen for hugging av "Murmansk" mottar brev fra Fylkesmannen i Finnmark - også sendt Kystverket - om at elektrisk avfall ombord i skipet kan inneholde PCB og bromerte flammehemmere. Regjeringen Bondevik-II med samme statsråder foretar seg intet nevneverdig.

15.12.2004 Hasvik kommune sender brev til stortingsrepresentantene fra Finnmark, SFT, Kystverket, Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, politiske partier i Finnmark og Finnmark fylkeskommune der en uttrykker stor uro over innholdet i rapporten fra nevnte prosjektgruppe. Mangelen på reaksjon forsterker uroen i Hasvik.

16.03.2005 Stortingsrepresentant Åslaug Haga (Sp) etterspør i Spørretimen hvorfor ikke Staten tar ansvar for fjerning av vraket. Statsråden viser til at det ikke er fare for akutt forurensning til skade for miljøet. Det er derfor ikke riktig å prioritere fjerning av "Murmansk". Bondevik-II har fortsatt de samme statsråder.

17.10.2005 Helga Pedersen tiltrer som fiskeri- og kystminister i Stolteberg-II. Store forventninger i Hasvik, Finnmark og fiskerimiljøene.

02.11.2005 I brev til FKD fra ordfører Odd-Egil Simonsen blir det redegjort for status ved vraket "Murmansk". Han ber om gjenopptakelse av saken, og omtaler faren ved at det kan være store mengder PCB og bromerte flemmehemmere i lasten. Statsråden hevder etterpå at det ikke framkommer nye opplysninger i saken (Nordlys 06.08.2008)

16.02.2006 FKD sender brev til faginstansen Kystverket hvor det på ny blir bedt om at faren for akuttforurensning blir vurdert. En ber også om at Kystverket vurderer nødvendige tiltak, også med henvisning til Kystverkets egen vrakrapport. På ny blir faren for PCB og bromerte flammehemmere trukket fram.

16.05.2006 Kystverket besvarer brevet fra FKD om at håndteringen av "Murmansk" vil finne sted i to faser: (1) faren for akutt forurensning, (2) vurdering av tiltak i forhold til andre miljøfarlige elementer enn olje. Arbeidet trakk ut.

01.08.2008 Aftenposten hevder at "Murmansk" inneholder miljøfarlig materiale. Størst oppsikt vekker opplysningene om radioaktivt materiale ombord. Nordlys hevder 07.08.08 at det skal ha vært minst sju krefttilfeller i en befolkning på 200 mennesker.

06.08.2008 Kommunelege i Hasvik, Eivind Merok, stadfester bekymringene blant folk i kommunen for at det er giftfarlige stoffer i vraket. Merok som har vært kommunelege siden 1986, hevder samtidig at en ikke har belegg for overhyppighet av krefttilfeller, men at befolkningens uro er høyst berettiget. "Å bruke 50 millioner på å fjerne vraket på en sikker måte er en klok investering", sier Merok til Marg.

14.08. 2008 På et overraskende møte i Hasvik kan statsråd Helga Pedersen kringkaste at vraket av "Murmansk" vil bli fjernet, dersom det er mulig reint praktisk. Dermed setter hun en stopper for de verste beskyldningene om unnfallenhet. Men hva med alle de andre rikspolitikerne og statsrådene som feide all uro til side?

Den manglende samkjøring
Helga Pedersen hadde ingenting å tape ved å gå inn for fjerning av vraket. Hun kunne tatt Fr.P. og alle andre kritikerne fra politiske til faglige miljø på ordet. 80 til 100 millioner på opphogging og fjerning av et vrak fra en sårbart og rikt fiskeriområde ville også sikre oss mot forurensning, og dessuten vist at politikere ikke bare driver med tomprat. Hasvik-folket trenger ikke flere undersøkelser for å se at dette er et monument over en kald krig som nå har fått et sørgelig etterspill.

Murmansk-saken er en illustrasjon på oppsplitting av ansvar. Fra lokalt til sentralt politisk nivå har dette skapt uenighet og uklarhet. Lokale, regionale og sentrale fagetater har alle gjort sine betraktninger, noen har gjort undersøkelser og tatt forskjellige standpunkt. Her er ei liste over de mange med ansvar i saka:

(1) Hasvik kommune
(2) Vest-Finnmark Regionråd
(3) Fylkesmannen i Finnmark v/Miljøvernavdelingen
(4) Finnmark fylke
(5) Forsvaret
(6) Kystvakta
(7) Kystverket
(8) Sjøfartsdirektoratet
(9) Veritas
(10) Statens forurensningstilsyn
(11) Statens strålevern
(12) Havforskningsinstituttet
(13) Stortinget
(14) Miljøverndepartementet
(15) Kyst- og Fiskeridepartementet
(16) Statsministerens kontor v/ Schjøtt-Pedersen
(17) Landsdelskommando Nord-Norge (LKDN)
(18) Sjøoperasjonssenteret
(19) Redningsselskapet

Utenfor de statlige organer har naturvernorganisasjonene både ansvar og faglig kompetanse. Her er de som har uttalt seg i denne saka:

(20) Naturvernforbundet (Lars Haltbrekken)
(21) World Wildlife Foundation (Rasmus Hansson)
(22) Bellona (Frederic Hauge)
(23) Norsk Miljøvernforbund (Kurt Oddekalv)

De som skal ta de endelige avgjørelser, må dertil ta hensyn til de ulike presseinnspill og råd fra forskermiljø. I ettertid kan en etterlyse innspill fra universitetsmiljøene som kan bidra til å klargjøre alvoret i den aktuelle hendelsen. Miljøene ved Universitetet i Tromsø har ikke akkurat vært pinlig aktiv i denne saken. For å forstå de vansker som Hasviks befolkning har stått over for hva gjelder avgjørende beslutninger, kan Viggo Rossværs bok Ruinlandskap og modernitet (Spartacus forlag 1998) lære oss noe. Filosofen som oppholdt seg i Sørvær 1989-1993 skriver på s. 168:

"Beslutninger fattes i lys av en lettvint riksnorsk modell av det universelle - som hopper bukk over forståelsen av utkantene på deres egne premisser."

Medias rolle
Mange media har vært på banen på jakt etter tabloide oppslag. Unntakene finnes og takk for det, Aftenposten og noen få andre. Men stort sett: Hvor er det blitt av plikten til folkeopplysning? Supermennene i Geelmuyden Kiese har fortalt oss hvordan Helga burde ha taklet saken. Oraklet ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, har varslet hennes avgang. Og det er da vi lurer på om Trygve Hegnar har sovnet siden han ikke er på banen.

Våre rikspolitikere skal ikke bli arbeidsledige siden "Murmansk" bare er rangert som nr. 23 blant farlige fartøy som ligger langs norskekysten. Kystverket presenterte for tre år siden en liste over slike fartøy, og til sammen er det ca. 2300 som burde ha vært fjernet.

Oppsplittelsen av ansvar og mangelen på kommandolinjer i slike saker fører til at småsamfunn på norskekysten får de tyngste børene. Siden "Murmansk" ligger i Hasvik, vil den svært sannsynlig bli der som et monument over norsk kystpolitikk. Jonas Gahr Støre er lansert som den store nordområdepolitikeren. Han burde øyeblikkelig ha reagert da mediestormen kom. "Nordområdene" handler om konkrete tiltak. Selv om fiskeriministeren er øverste ansvarlige for skjebnen til "Murmansk", er det mange ledd som her har sviktet.

Overordnet kystforvaltning
En overordnet kystforvaltning hva gjelder risiko og sikkerhet har lenge vært etterlyst. Sjefen for Kystvakta 1990-1995, Torstein Myhre, har gang på gang etterlyst et samkjørt system og pekt på behovet for raske reaksjoner når uhell er ute. Han ledet kystvakta da "Murmansk" kom i drift, og varslet overordnede. De som minnes hendelsen med "John R." utafor Nord-Troms 1. juledag 2000, kan se på kalenderen og regne ut at mot jul er det igjen fare på ferde, 8 år er gått. Torstein Myhre blir ikke forbauset om en oljetanker til vinteren ender i fjærsteinene.

- Hendelsen med "Murmansk" illustrerer hvor håpløst det var, sier Myhre som mener oppsplittingen av ansvar lammet de som skulle hindre havari. KV "Stålbas" kunne ha satt slepemannskap ombord i "Murmansk", men ble avvist av skipperen på den ukrainske slepebåten som slett ikke hadde alt under kontroll. Det manglet taubåt i Nord-Norge med kapasitet til å ta kontroll med "Murmansk", men KV "Stålbas" kunne ha hindret at krysseren havnet i Sørvær.

Ansvarlige overvåkere samarbeidet dårlig da skipssjefen på KV "Stålbas" kunne melde at slepebåten "Marinesko" søkte om nødhavn fra sin posisjon utafor Torsvåg lille julaften. Skipperen på slepebåten meldte ikke engang fra om at slepet "Murmansk" var kuttet. Her er mange ubesvarte spørsmål: Hvor var krysseren? Hvorfor fungerte ikke radarssystemet til Forsvaret? Hvem hadde det koordinerende ansvar for saken?

Folk i Sørvær vil få stadfestet at de har fått et farlig monument på havna. Og verre: at de ikke betyr like meget som beboerne i andre kyst- og fjordstrøk av landet. Tør vi her minne om hva folket på Sørøya gikk gjennom under den annen verdenskrig; mange valgte sivil ulydighet og overvintret i huler da nazimakta varslet evakuering. Hva vil de gjøre denne gang?

Kilder:
(1) Dagfinn Nicolaisen: Tilbakeblikk på den russiske krysseren "Murmansk". Finnmark Dagblad 11/8-2008
(2) Skandale-slepet. FD 11/8-2008
(3) Forsvarsminister Jørgen Kosmo i svar til Reidar Johansen (SV) i Stortingets spørretime 1995-02-08
(4) Alexei Bambulyak/ Bjørn Frantzen: Oil transport from the Russian Part of the Barents Region. Akvaplan-niva 2007:34
Diverse Stortingsmeldinger og stortingsdokumenter, redegjørelse fra FKD av 05.08.2008. Media; NRK, TV2, Nordlys, Aftenposten, Klassekampen og Finnmark Dagblad