Vi kommer ikke utenom havet. Dette gjelder ikke bare oss kystboere. Alle mennesker på jorden lever på havets nåde. Gjennom millioner av år er det havet som har gitt oss liv, sendt oss regn og vind, formet våre migrasjonsruter, atskilt oss og forent oss. Og de som kontrollerte havet, kontrollerte verden: Det var Vestens maritime overmakt som skapte den moderne verden, med maktkonstellasjoner som først i dag begynner å skrante, som verdens fremste sjøfartshistoriker, Felipe Fernandez-Armesto, sier i intervjuet vi har med ham i dette nummeret av Marg.

Det er også til havet vi i dag må søke for å finne løsninger på de enorme utfordringene menneskeheten nå står overfor. Landjorda kan snart ikke lenger fø oss – vi må ty til havet for å skaffe den maten opp mot 10 milliarder mennesker snart vil trenge. Men samtidig er vi i ferd med å ødelegge havet som matfat, ved overfiske, forurensning, klimaendringer og forsuring. Hele dette spekteret tas opp i reportasjen Hva gjør vi med havet?, der vi også intervjuer noen av de som kjenner best til hvilke praktiske og politiske utfordringer som ligger i det å bruke havet på en mest mulig bærekraftig måte. Og siden forskningsfartøyet G.O. Sars har vært på tokt i Nord-Atlanteren og oppdaget ukjente forhold (og skapninger) langt nede i dypet, så presenterer vi en reportasje og spektakulære bilder fra dypet.

For det å bruke havet, betyr ofte i praksis å bruke kysten. Selv om vi her i Norge har en kystlinje som er lengre enn de fleste lands, er heller ikke vår kyst ubegrenset. Det å bruke kysten på en måte, som fiskeoppdrett - av mange utpekt som løsningen på matforsyningsproblemet og Norges nye ”oljeeventyr” - vil gjerne føre til konflikter med andre måter å bruke den på, som kystfiskernes. Nå har vi også fått petroleumsvirksomhet og turisme som slåss om de samme områdene. Her ligger store utfordringer som må drøftes skikkelig inn i fremtida.

Men som vi kystboere kjenner til, går havets betydning langt ut over det materielle. Alle som har levd i nærheten av havet, er blitt påvirket av det. De skriver om det, maler bilder av det, og synger sanger om det, lager musikk til bølgenes rytmer. Har du tenkt på hvorfor så mye av den mest populære musikken i verden lages på øyer? I artikkelen ”Lyden av havet” undersøker vi øymusikkens mysterium. Marg har engasjert fire forfattere som i dette nummer gir litterære bidrag. De forteller om sitt forhold til havet, om å leve med havet som nærmeste nabo, om å lese verdenslitteraturens romaner og lyrikk, mens man stamper seg langs kysten.

Havets kulturelle betydning er selvfølgelig ekstra stor i samfunn som livnærer seg av havet, og som alltid har levd i kamp med havets krefter. I Nord-Norge har vi til de grader vært prisgitt havet, fordi vi ikke har hatt så mye annet.

Og siden vi er prisgitt havet så går det nesten ikke en dag uten at det tikker inn meldinger om vårt forhold til havet og dets store betydning for vår fremtid. Akvaplan Niva berettet nylig om kråkeboller som spiser opp tang og tareskogen langs kysten, som igjen kan få katastrofale følger for oppvekst av kysttorsken og andre fiskeslag I den pågående konflikt mellom Russland og NATO, står Norge i en særs utsatt posisjon, med store uavklarte forhold - i havet i nord – med russerne; Miljøarbeid, fiskeoppsyn, delelinjen i Barentshavet (Gråsonen), atomubåtvrak, havområdene rundt Svalbard osv. Vi har en grundig gjennomgang av sommerens store mediesak som selvsagt også handlet om havet; Hva skjedde og hva skjer med vraket av krysseren Murmansk?

Det finnes selvsagt annet stoff i bladet. Det er bare å sette i gang med lesingen. Neste nummer er så vidt begynt å ta form. Tema i november blir Mat. Vi skal verken gå Ingrid Espelid Hovig eller Jamie Oliver i næringen, men mat er noe vi alle må ha, for å eksistere. Det er et nytt spennende tema å ta fatt på.