I 2012 er planen at Tromsø skal få sitt eget levende litteraturhus, fullt av aktiviteter for forfattere og publikum.

Nå jakter foreninga Litteraturhus Nord 2012 på et egnet hus.

– Huset må ligge i sentrum for at det skal være interessant for publikum. Vi har et par hus på blokka, men kan ikke gå ut med hvilke riktig ennå. Men mange hus i Tromsø har litterære tradisjoner, og vi prøver å vinkle oss inn på det, sier Lene E. Westerås, forlagsredaktør i Margmedia.

Åtte aktører

Og det var nettopp de ansatte i forlagsbedriften Margmedia som tok initiativ til å opprette et skriftkultursenter i Tromsø med hovedvekt på innhold og et samlet Litteraturhus for nordområdene. Med midler fra Innovasjon Norge gikk de i gang med å lage en rapport om skriftkulturen.

Nå er følgende åtte aktører samlet i foreninga Litteraturhus Nord 2012: Ordkalotten litteraturfestival, Universitetet i Tromsø sitt forfatterstudium, Norsk Forfattersentrum Nord, Margmedia, litteraturtidsskriftet Kuiper, Nordnorsk Magasin, Nordnorsk Forfatterlag og Samisk forfatterforening.

I halvannet år har det vært jobbet med prosjektet, der man blant annet har hatt kontakt med fagmiljøer regionalt, nasjonalt og internasjonalt, samt gjennomført undersøkelser i brukermiljøer. Og konklusjonen er klar:

* det er behov for et samlet litteraturmiljø i Tromsø.

* publikumspotensialet er fullt mulig å bygge opp med en bred satsing.

* et Litteraturhus må planlegges, organiseres og finansieres i en periode på tre år.

* foreninga Litteraturhus Nord 2012, som skal legge forholdene til rette for en stiftelse som skal drive huset når det står ferdig i 2012.

RDA-midler

Økonomisk satser man på å få litteraturhuset realisert ved hjelp av blant annet RDA-midler.

– Vi har muntlig lagt fram prosjektbeskrivelsen med budsjett for RDA-styret, og selve søknaden om midler sendes nå. Vi søker også om støtte fra Norsk kulturråd og Fritt Ord, blant andre, sier Westerås.

Tanken om et litteraturhus i Tromsø er ikke ny, men den skjøt fart etter at man så hvilken suksess Litteraturhuset i Oslo ble.

– Vi har fått masse feedback fra dem, og de støtter oss hundre prosent. De har også hjulpet oss med tanke på ting de gikk igjennom da de hadde forprosjekt til sitt litteraturhus. Men vi skal ikke være en kopi av dem, understreker Westerås.

Litteraturhus Nord skal ha en klar barentsprofil, og være et samlingspunkt for de små miljøene som befinner seg utenfor Tromsø.

– De fleste samiske forfatterne bor ute i distriktet. Det er vel bare tre av våre medlemmer som bor i Tromsø, så for det samiske miljøet vil det være betydningsfullt å få et større miljø, å få impulser, sier Sigbjørn Skåden, styremedlem i Samisk Forfatterforening.

Innholdsrikt hus

Og Litteraturhus Nord skal være et innholdsrikt og levende hus.

– Det skal være opplesninger, kafé og skriveplasser, det skal være leiligheter eller hybler der tilreisende skrivende kan leie seg inn. Og det skal være en bokhandel som ikke selger penner og skolemateriell, men bøker, slår Westerås fast.

– Det har også vært snakk om å få til en utveksling av forfatterbesøk og opplesninger i samarbeid med Litteraturhuset i Oslo, sier Ingvild Holvik i Norsk Forfattersentrum Nord.

– Men litterære arrangementer i Tromsø er ikke kjent for å ha masse publikum?

– Nei, men jeg tror at et litteraturhus i Tromsø vil generere økt publikumsinteresse fordi alt er samlet på ett sted. Dessuten tror jeg huset vil være et attraksjon i seg sjøl, sier Holvik.