Da Thorvald Stoltenberg lanserte sin utopi Barentsregionen for 15 år siden, var dette det mest håndfaste politiske grep som var blitt tatt av en norsk politiker på svært mange år i forhold til vår store nabo i øst. Tiden etter revolusjonen i 1917 og frem til Gorbatsjovs perestrojka-politikk på slutten av 1980-årene var preget av stillstand, varme og kalde kriger. Etter Murens fall (som vi sier i Vest-Europa) ble det fart i mulighetene østover. De baltiske stater var første interesse for oss skandinavere. Russland var mer skremmende, men Thorvald torte.

Barentssamarbeidet ble fra norsk side materialisert gjennom Barentssekretariatet i Kirkenes. Kontoret holdt på å sulte i hjel rundt på begynnelsen av årtusenet, av manglende politisk vilje fra sentrale rikspolitikere i Oslo, men fikk et løft gjennom Jonas Gahr Støres berømte Tromsø-tale i desember 2005. Nordområdene var det nye navnet og et mantra for alle i nord.

Det er blitt fart i samarbeidet. Det pågår i folk-til-folk samarbeidet. Vi gjester hverandre og spiller for hverandre og vi gifter oss med hvernadre i stigende grad, russere og nordmenn. Men nyhetsbildet om Russland i norsk presse og media har nesten i hele perioden hatt sensasjonsoverskriftenes preg. Om det så har vært atomubåter som synker, horer i Skippagurra, Gazproms boring – eller ikke på Shtokman feltet, importforbud av laks og sild, ulovlig fiske i Barentshavet, politiske mord og andre storpolitiske forhold.

Under disse nyhetene lever det et russisk folk og en russisk kultur. Menneskene utvikler egne agendaer for sine framtidige liv. De tilpasser seg den nye åpenheten, lærer seg språk og kultur fra vest, men mest av alt tar de tak i den gryende stolthet over et Russland som reiser seg, økonomisk og kulturelt. Det er slike forhold vi ønsker å trekke frem i dette nummeret av MARG hvor temaet er RUSSLAND. Vi er fullstendig klar over at vi bare kan beskrive en flik av dette enorme landet med hele 10 tidssoner mellom øst og vest. Det er, som NRK-veteranen Hans Wilhelm Steinfeldt sa til meg i vinter: Å snu den russiske samfunnsutvikling er, sammenlignet med Norge som å snu en supertanker i forhold til en sjark. Steinfeldt har alltid likt å sette tingene på spissen.

MARG gir dere her og nå - historisk artikler om den norsk-russiske grensetilblivelsen og om kvinners rolle tilbake i revolusjonens første år. Novaya Gazetas kulturredaktør Jelena Djakova forteller om den kulturelle utvikling under Putin, med referanser tilbake i tid. Et russisk portrett observert fra innsiden, med tilholdssted i smeltedigelen Moskva. Vi intervjuer Fritt Ordprisvinner Jelena Larionova om hennes syn på pressefrihet og om hennes konkrete situasjon i dag. Filmregissør Knut Erik Jensen er portrettert, og han har gjennom hele livet hatt et varmt og nært forhold til Russland og det russiske folk, noe han aldri har lagt skjul på i sine filmfortellinger. Til høsten aktuell med Iskyss om Gunvor Galtung Haavik og hennes russiske kjæreste Alexander Kozlov.

Vi har tatt pulsen på våre store nabobyer i øst; Murmansk og Arkhangelsk gjennom rett og slett å reise til byene observere med penn (Jens Harald Eilertsen og John Gustavsen) og kamera (Arvid Sveen og Rudi Caeyers), og gir statusrapporter datert slutten av april 2008. Marion Palmer forsøker å knekke den russiske gåten etter å ha vært på litteraturreise i landet, mens Marit Bjerkeng skriver engasjert om dagens russiske litteratur.

Og MARG har mer på lager. Vi er glad for å få trykke et nytt essay av Anniken Greve. Ferdinand Næshagen skriver om Luther, Darwin og demokrati, mens Rigmor Hansen setter et kritisk blikk på en nylig utkommet bok om samisk samtidskunst. Bjørn Vassnes og Iver Mysterud har bidrag fra forskningens verden, og selvsagt har våre tegneseriehelter fra Belgia nye og frekke kommentarer.

Vi ønsker alle våre lesere en riktig god sommer.